Da Torstein Bae besøkte Kongsberg bibliotek i september så måtte jeg jo bare stille han noen kjappe spørsmål.
Hvilken bok leser du nå?
Akkurat nå leser jeg «Europas siste dager» av Antonio Scurati.
Har du noen favorittbøker du vil anbefale?
Per Petterson er en av mine favoritter så der kan jeg anbefale blant annet «Du er hjemme nå» og «Ut og stjæle hester». Av internasjonale forfatter vil jeg anbefale J.M. Coetzee.
Må også nevne Roy Jacobsens «På randen av Vigeland.»
Og jeg må vel også ta med en sjakkbok: Andre Bjerkes «Spillet i mitt liv.»
Hvilken bok ville du tatt med på en øde øy?
Kanskje en tykk og vanskelig bok? En klassiker kanskje? «Don Quijote» kunne jeg tenke meg å lese, og «Paradise Lost» av John Milton. Og «Seierherrene» av Roy Jacobsen.
Tusen takk til Torstein for mange(!) gode tips.
Her kan du lese om noen av bøkene han foreslår:
M – Europas siste dager
Antonio Scurati
M – Europas siste dager er tredje bind av Antonio Scuratis kritikerroste og bestselgende dokumentarromaner om Italias diktator Benito Mussolini og hans tid.
Den 3. mai 1938 står Mussolini sammen med kong Vittorio Emanuele III og utenriksminister Ciano på den prangende nye Ostiense-stasjonen i Roma og venter på at Adolf Hitler og hans høytstående embetsmenn skal ankomme. Den tyske delegasjonen er på offisiell visitt til Roma, Napoli og Firenze. Noen uker tidligere har Hitler proklamert Anschluss av Østerrike, og Mussolini har begynt å forberede seg på å vedta en streng ny raselov. Men det er ennå mange i Italia som håper at maktgalskapen til de to statslederne kan stoppes, blant dem utenriksminister Ciano selv. Likevel: Bare ett år senere, i mai 1939, undertegner Ciano og Ribbentrop Stålpakten, der «Italia og Tyskland, midt i en urolig verden som holder på gå i oppløsning, forplikter seg til å gjøre det nødvendige og å sikre grunnlaget for den europeiske sivilisasjonen».
M – Europas siste dager handler om Europa i skjebneårene 1938, 1939 og 1940, da Italia bøyet seg for raselovene og allierte seg med Nazi-Tyskland. Scurati rekonstruerer, med sin sedvanlige presisjon, Mussolinis vanvidd og patetiske illusjoner om å kunne påvirke Hitlers beslutninger. Han skriver klinisk, men samtidig helt medrivende om et Europa som er rystet av barbariske handlinger, men ute av stand til å stå opp mot totalitarismen. Det er en tragisk og kraftfull roman, full av advarsler for vår tid. Som avisen Corriere della serre skriver: «M er den beste vaksinen mot populisme som finnes.»
Ut og stjæle hester – roman
Per Petterson
Sommeren 1948 bor 15 år gamle Trond og faren hans på ei seter ved ei elv nær grensa til Sverige. Der opplever han død og svik, noe som forandrer grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin. Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.
På randen av Vigeland
Roy Jacobsen
Roy Jacobsens bejublede fortelling om sin barndoms mange besøk i Vigelandsparken og morens mystiske tannlegetimer – nå som egen bok med fotografier. Denne personlige teksten er et must for alle Jacobsen-lesere.
Paradise Lost
John Milton
In «Paradise Lost», Milton produced a poem of epic scale, conjuring up a vast, awe-inspiring cosmos and ranging across huge tracts of space and time. And yet, in putting a charismatic Satan and naked Adam and Eve at the centre of this story, he also created an intensely human tragedy on the Fall of Man. Written when Milton was in his fifties – blind, bitterly disappointed by the Restoration and briefly in danger of execution – «Paradise Lost» has an apparent ambivalence towards authority which has led to intense debate about whether it manages to «justify the ways of God to men», or exposes the cruelty of Christianity.
