De nominerte til Lytternes romanpris, tidligere P2-lytternes romanpris, er klare:
Du er hjemme nå
Per Petterson
Endelig en ny roman fra Per Petterson, forfatteren av Ut og stjæle hester og Menn i min situasjon!
Etter seinskiftet på fabrikken tar Kasper nattbussen helt til endestoppet. Hjemme venter kona Inger og de to barna deres. Men så forelsker Kasper seg hodestups i Signe, en felles venninne.
Tredve år senere ser han tilbake på denne tiden. Kunne han gjort noe annerledes? Tenkt annerledes? Men hvorfor skulle det ikke være mulig, å romme så mye kjærlighet?
Du er hjemme nå er en mesterlig roman om kjærlighet og svik, og det å sovne på bussen- fra en av våre mest folkekjære og prisvinnende forfattere.
Gustav
Marte Magnusdotter Solem
Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv.
Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå.
Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.
Himmelens krystall
Gaute Heivoll
Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden.
Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte-postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det.
Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største-rikdom.
Sjelesorg
Dag Johan Haugerud
Fortelleren i denne romanen er diakon og jobber i en kirke i Oslo. Han er ikke kristen, men har valgt yrket fordi han ønsker å være et medmenneske, og fordi nettopp diakonien gir ham mulighet til å møte mennesker i hverdagen.
Gjennom en bekjent møter han en mann som han er både tiltrukket og litt frastøtt av. Samtalen mellom dem tar en retning han ikke liker, bort fra det hverdagslige og inn i det eksistensielle. I utgangspunktet ville han ha sex med mannen, kanskje til og med utvikle et forhold, men nå som samtalen har fått preg av sjelesorg, føles det som om han står i fare for å utnytte sin rolle som diakon og dermed bryte med yrkesetikken.
Sjelesorg er en tilsynelatende stillferdig og likevel intenst borende roman som stiller spørsmål om tro, og om hvordan begjær og tiltrekning skal avstemmes mot behovet for å ta ansvar og ha omsorg for andre.
Svalene sover på månen
Susanne Christensen
«… så snart jeg kunne gjøre meg den typen tanker, begynte jeg å undre meg over min mors mentale fravær. Det var noe fremmed, noe bortvendt ved henne som aldri kunne overvinnes. Hun gled ut av hendene mine, og hun gled også ut av hendene til faren min. Igjen og igjen gled hun ut av hendene våre og ble uforklarlig.»
Teo passer moren sin i ni måneder inntil moren dør. Da Teo var ungdom, lot hun seg inspirere av futurismen til å flykte fra den omsorgsfulle, men omklamrende moren. I løpet av pandemien, som tvinger menneskeheten ut i isolasjon, innser Teo at hun må lære seg å se på verden med et mikroblikk. Hun strekker seg etter nye fellesskap og vier seg til studier av ulike trekkfugler og nomadiske eksistenser.
Svalene sover på månen er Susanne Christensens skjønnlitterære debut.
Om tingenes natur
Merethe Lindstrøm
Jeg vasker. Jeg vet ikke om jeg skal kalle det jobben min, men det er vel vanskelig å kalle det noe annet nå. Jeg tenker alltid på det som en overgang, noe som kommer til å forandres, men som så mye annet som jeg først mente bare var foreløpig, har det satt seg i en rytme, og jeg kan ikke lenger si om den rytmen er noe jeg styrer eller om den styrer meg.
Kvinnen som forteller i Merethe Lindstrøms nye roman, lever på eksistensminimum. Strømmen blir kuttet i det rivningstruede huset hun leier i skogkanten, musene piler over loftsgulvet, vannet i rørene er brunt. For å klare seg vasker hun andres hus, låser seg inn i tomme leiligheter, polerer overflater. Nå har hun takket ja til å skrive et essay for et tidsskrift, et temanummer om litterære rom. Men hun kommer ikke i gang. Kroppen stivner av all vaskingen, blir fremmed. Hun tenker på steder hun har bodd, hos mormoren i Bergen, et kollektiv i Berlin, hun tenker på hjemløsheten, som er blitt en vane, det å pakke de få tingene sine og flytte videre. Og hun tenker på en gammel kjærlighet, forsøker å dissekere minnet om den.
Om tingenes natur er en roman om hjemløshet i mange former. Merethe Lindstrøms prosa ligner ingen annens, presist borende, rå og vakker og gjennomstrømmet av en subtil humor.
Hvem kan vinne denne tro?
Jeg holder en knapp på Per Petterson!
God les!
