Bokomtale: «Ingen må vite» av Aina Basso

«Ingen må vite» fra 2008 er debutromanen til Aina Basso.

Den handler om hvordan en ung jente som blir seksuelt misbrukt av sin stefar på 1730-tallet. Det er en tid da du helst ikke vil komme på kant med øvrigheta og de ekstreme straffene de hadde da. «Blodskam» er stikkord for boka som er basert på masteroppgaven hennes.

Det er en sterk handling, og språket til Aina gjør at jeg havner inn i handlingen. Overgrepene skildres med svært få ord, men oppleves allikevel intenst. Men det er ikke bare grusomheter i boken: Kjærligheten er også sterkt tilstede!

Aina Basso har også skrevet andre bøker, blant annet «Eg rissa desse runene» som jeg også har lest og som anbefales på det sterkeste!

Om Aina Basso:

  • Født 1979, er fra Giske i Møre og Romsdal, Norge.
  • Utdannet cand.mag. i historie og arkeologi (NTNU, 2003) og master i historie (NTNU, 2005) om blodskam på 1700-tallet.
  • Skriver ofte historiske romaner der unge kvinner har hovedpersoner, med handling frå 1600-, 1700- og 1800-talet.
  • Nominert til Bragepris, vunnet blant annet Samlagsprisen.

Jeg er forresten med i en podkast der vi snakker om «Eg rissa desse runene», lytt på den her:

«Her,» seier han og dreg fingrane gjennom håret hennar. Plukkar ut eit strå.
Fingrane hans glir inn i det mjuke dunhåret i nakkegropa. Han gnir fingertuppane mot hovudbotnen, masserer nakken.
Ein storspove lettar. Det finst ingen andre.

Aina Basso, «Ingen må vite»