Fikk lyst til å lese denne da jeg så den på tilbud, rundt femti kroner eller så. Tenkte at da er det verdt å ta sjansen!
Simen Hagerup er barn av Helge Hagerup og barnebarn av Inger Hagerup så han har mye å slekte på. «Jordverv» er hans romandebut. Boken er på rett over 200 sider, nokså lettlest og kom ut i 2021.
Tatjana dras til en annen verden av noen mystiske krefter. Og så tar det av utover i boken. Det blir nokså surrealistisk/drømmeaktig til tider. Den sorterer under fantasy, men ikke fantasy med sverd og drager.
Teksten bakpå boken, sier den er morsom, og enkelte kritikere har kalt den humoristisk. Jeg oppfatter den ikke slik i det hele tatt. Isteden ser jeg den som mørk og grusom. Alle karakterene oppfører seg som psykopater uten noen empati for hva som skjer rundt dem. Dette kan være et forfattergrep, men jeg hadde satt pris på mer sanselighet, empati og emosjonelt fokus i teksten. Det hadde gitt en god kontrast til grusomme handlinger istedenfor at de fleste ikke synes å bry seg om hva som skjer rundt dem. Spesielt med tanke på at boken skal liksom handle om sorg og tap.
Språket er noe akademisk til tider, noe som skaper en distansert holdning til det som skjer i romanen slik at jeg ikke kommer helt inn i den.
Passer for de som leser voksen fantasy, men vær klar over at dette er ikke Lord of the Rings-fantasy. Det er ånder og krefter i en surrealistisk verden. Liker du original verdensbygging, fortellinger som omhandler en reise (på mange måter) og karakterdreven historie så kan denne passe for deg.
Til tross for enkelte svakheter synes jeg den er verdt å lese!
Jordverv – roman
Simen Hagerup
Mystiske krefter trekker pensjonisten Tatjana til en sær og fremmed verden, der menneskene lever i pakt med uforutsigbare åndevesener. Tatjana ankommer et samfunn i skyggen av et fallent storrike og allierer seg med en lokal fisker. Sammen legger de ut på en kontinentomspennende reise for å finne veien hjem. «Jordverv» er fantasy for voksne og romandebuten til Simen B. Hagerup. Boka er en eventyrlig opprinnelseshistorie og en fortelling om tap – velskrevet, morsom og høytsvevende.
