Boktips nye bøker uke 42 2025

«Hvor er de voksne» av Nina Lykke:
Det har vært stiv kuling i flere døgn. Om nettene er det som om en kjempe tar tak i huset og forsøker å røske det løs fra grunnmuren. Mens vinden piper om hushjørnene, drømmer jeg at jeg holder meg fast i masten på en liten båt som blir kastet rundt i bølgene.
Den snart seksti år gamle samlivsterapeuten Ida har mistet sin mor, som hun hadde et mildt sagt trøblete forhold til. Men det går bedre nå. Som død har moren tatt plass i Idas bryst, ikke i hjertet, men et sted bak kragebeinet. Der ligger hun og vugger, sier ikke så mye, hun bare følger med på det som skjer, en lav og rolig stemme i øret. Sigurd, Idas voksne sønn, har brutt med moren sin, av grunner han har valgt å holde for seg selv. Også Harald, ektemann nummer to, har forlatt henne. Men livet går sin gang likevel, klientene fortsetter å komme, og med dem tidsånden, som Ida kjenner seg mer og mer fremmed overfor. Og nå vil Sigurd plutselig ha kontakt igjen.

«Blodet» av Torgrim Eggen:
Blodet er en roman om helter og landssvikere, drømmen om ære og marerittene etterpå, og skildrer en tid som minner faretruende om vår egen.

Brødrene Oddmund og Sigurd vokser opp i Ringebu på 30-tallet, omgitt av mange tankeretninger og ideologier. Mørke skyer henger over dalen. Europa ulmer til krig, og snart må alle velge side. Brødrene går inn på tyskernes side i skjebnekampen mot Stalin.

17 år gamle blir de begge soldater i Waffen-SS. Mens Oddmund kjemper ved Leningrad, ender Sigurd opp i Finland. De overlever, men når de vender hjem til frihetens Norge, må de stå til ansvar for sine valg. Hvordan blir livene deres etterpå? Og hvilket preg setter de på etterkommerne og egen familie?

«Et hav av stjerner» av Santa Montefiore:
Et hav av stjerner er andre bok i en ny, spektakulær serie fra bestselgende forfatter Santa Montefiore, som har solgt over 485 000 bøker i Norge.

En skjebnesvanger natt. Et siste løfte.

Fra det øyeblikket Pixie Tate går inn i det storslåtte Aldershoff Hotel på Manhattan, merker hun at noe mørkt skjuler seg bak de elegante veggene.For å avdekke hotellets hemmeligheter må hun bruke sine unike evner og som konsekvens blir hun del av en av vår tids viktigste hendelser.

Pixie innser raskt at tiden til dem rundt henne, er i ferd med å renne ut, men da hun plutselig står ansikt til ansikt med en mann hun trodde hun hadde mistet for alltid, må Pixie velge: Vil hun holde løftet sitt eller risikere å endre fremtiden for godt?

«Taperen» av Terje Bjøranger:
Taperen er en harmdirrende heftig actionthriller som setter fingeren på et av våre største samfunnsproblem, æreskriminaliteten som stadig strammer grepet. I Terje Bjørangers store gjennombrudd, Den ingen ser, fikk vi jentenes historier hvor de kjempet mot tvangsekteskap og æresvold. I Taperen tar Bjøranger nå for seg mennenes rolle.

Er det mulig å flykte fra både politiet, familien og seg selv?

For seks år siden utførte 17 år gamle Jaro sitt første drap. Det har gjort ham uovervinnelig – og nettverket han styrer har tentakler i alle samfunnslag.

I Chile lever Kim og Assala i skjul, men Assala oppdager akkurat i tide et ansikt hun gjenkjenner. Så ser de skyggene nærme seg huset der de skjuler seg.

I Norge blir politimannen Charlie Robertsen med i den strengt konfidensielle Arbeidsgruppen. I infiltrasjonens tjeneste og på tvers av landegrensene jobbes det med å avsløre dobbeltspill og korrupsjon i egne rekker.

Men hvem kan man egentlig stole på?

Taperen er bok seks i den kritikerroste krimserien med den kontroversielle politietterforskeren Charlie Robertsen.

«Storbritannia på 200 sider» av Øivind Bratberg:
Det er vanskelig å overdrive Storbritannias rolle i moderne verdenshistorie. Som tidligere kolonimakt, som hjem for noen av historiens største forfattere og tenkere, og ikke minst som leverandør av kultur og underholdning – det være seg popartister, fotballspillere eller kongelige skandaler.

Det er så mye som fascinerer ved Storbritannia og samtidig – tidvis – så lite vi forstår. I Storbritannia på 200 sider tar statsviter og historiker Øivind Bratberg oss med på en reise gjennom øyrikets politiske og kulturelle historie – fra det gamle England til dagens mer fragmenterte virkelighet. Det blir monarki og aristokrati, Churchill, pubkultur og Magna Carta. Boka er lettlest, rikt illustrert og gir deg en forståelse av Storbritannias innflytelse og rolle i verden – da og nå.

«Roseslottet» av Tone Helene Hansen:
Midt i Oslos naturskjønne høyder reiser det seg en monumental kunstopplevelse som griper inn i det mørkeste kapitlet i norsk historie: okkupasjonen av Norge 1940-1945. Gjennom malerier, symboltunge installasjoner og geometri løfter kunstnerbrødrene Vebjørn og Eimund Sand frem frihetsverdiene vi ble frarøvet og hvordan de ble vunnet tilbake.

Denne fortellingen er nå samlet i dette praktverket om Roseslottet. Det er en beretning i bilder og tekst om alle de sivile som bar krigens byrder – jøder, motstandsfolk, kvinner i krig, barn i skyggen av diktaturet – og om hva som skjer når verdier forvitrer.

Mange av de samme verdiene som ble angrepet under krigen – demokrati, ytringsfrihet, rettsstat og menneskeverd – er igjen under press i vår tid. Den som trer inn i Roseslottet, blir møtt av sitatet: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur.» Få kunstverk snakker mer til vår tid. Roseslottet er både en påminnelse og et varsku, og i denne boken presenteres verket i sin bredde for første gang.

«En siste hilsen» av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen;
Tor-Håkon Gabriel Håvardsen er hele Norges begravelsesagent. I sine bøker deler han åpent og ærlig om gravens mørke, det knitrende krematoriet, de dype urnehallene, den merkelige obduksjonssalen og de blodige åstedene han har oppsøkt med døden som arbeidsgiver.

En siste hilsen er intet unntak. Men i hans største og grundigste bok til nå møter han livets slutt også på en annen måte: som pårørende og etterlatt.

Denne erfaringen skildres med både nærhet, varme og humor, og forfatteren holder heller ikke tilbake i sine ærlige beskrivelser av hvordan døden kan lukte og se ut – eller oppleves når han møter den som nærstående.

Med paralleller til sine forgjengeres sorte hester og vogner tar Håvardsen oss også gjennom dødsritualenes stadier, fra aksept via syninger til gravferdens ende.

Boken handler dermed ikke bare om å miste noen, men også om bisettelser, om stell av de døde og det sorgarbeidet selv en begravelsesagent må gjennom idet hans egen far blir syk og dør av kreft.

«Du er hjemme nå» av Per Petterson:
Jeg snudde meg mot døra, og hun så meg med én gang hun kom inn og løfta hånda så vidt og smilte, og det var meningsløst å tenke sånn, jeg visste det, men smilet hennes var av et sånt kaliber, så sjeldent, så annerledes enn alle andres at det var vanskelig å forestille seg at hun smilte på den måten til noen annen enn meg, enda hun hadde en mann hun var lykkelig gift med. Jeg hadde ikke hørt annet. Jeg kjente dem jo, vi var venner. Jeg ville ha visst det, om ikke alt var som det skulle. Det var jeg sikker på.

Hun kom inn gjennom lokalet, og jeg reiste meg fra stolen og ble stående til hun hadde satt seg, før jeg satte meg ned igjen. Hvor kom det der fra, tenkte jeg. Jeg må ha sett det på film. Hun fikk det også med seg, det litt uvanlige ved det i våre kretser, å være galant, og hun smilte igjen, litt sånn, wow.

– Hei, Signe, sa jeg. – Der er du jo.

– Her er jeg, sa hun.

Kasper kunne gjort ting annerledes den gangen, tenkt annerledes, men hvorfor skulle det ikke være mulig – å romme så mye kjærlighet? Du er hjemme nå er en roman om forsøket på å leve sannferdig, om skyldfølelse, ensomhet og eksistensiell fortvilelse, bevegende og vidunderlig pettersonsk.

«Stranger» av Simon Stranger:
Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig.

Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham.

Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand?

«Wanda» av Anders Heger:
Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene.

Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie.

Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum.

«Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.

«Beredt» av Eirik og Frode Kristoffersen:
Det er krig i Europa, og sikkerhetssituasjonen rundt oss er mer alvorlig enn på flere tiår.

Hvordan kan vi motstå presset fra autoritære regimer? Hva betyr sikkerhet i en tid der digitale angrep kan lamme et helt samfunn? Og er vi egentlig klare for det aller verste?

I Beredt viser Eirik Kristoffersen og Frode Kristoffersen hvordan og hvorfor Norge må forstå truslene vi står overfor i dag – og hva som kreves for å møte dem.

Boken tar leseren med inn i en verden preget av økt stormaktsrivalisering, og pågående trusler som cyberangrep og skjulte påvirkningsoperasjoner. Forfatterne bruker sine egne erfaringer til å beskrive Norges forsvarsevne og motstandskraft.

Vi er godt rustet til å takle dette, mener forfatterne. Men militærmakt alene er ikke nok. Samhold og viljen til å forsvare frihet og demokrati er minst like viktig. Dét er et felles ansvar.

Som samfunn skal vi ikke være redde. Men vi må heller ikke være naive – og vi er nødt til å være forberedt.

«Grunnboka» av Eyvind Hellstrøm:
Farvel til pulversauser, posesupper, ferdigmat og ultraprosesserte greier!

Etterspørselen fra seerne etter Grunnboka har vært enorm. Nå er endelig kokeboka som redder deltakerne i den populære tv-serien Kokkeskolen på TV 2 tilgjengelig for alle!

Dette er boka om de enkle, men uunnværlige rettene som løfter måltidene våre. Hjemmelaget kraft. Sauser og supper. Grønnsaker. Deiger og ris- og eggeretter. Klassiske oppskrifter som det er lett å undervurdere betydningen av.

Grunnboka er også en veileder til riktig behandling av ingredienser, ideelle steke- og koketider og smarte komboer som hjelper deg å forstå de enkle prinsippene for å lykkes når du lager mat.

Grunnboka vil garantert inspirere og gi deg mange fantastiske smaksopplevelser, enten du er ny eller erfaren på kjøkkenet. Med litt øvelse vil rettene både gi deg mestringsfølelse og mersmak.