Litt tilfeldig dro jeg innom Marita i Mjøndalen.
Der er de veldig flinke til å rydde i bøkene de selger, det vil si kvitte seg med gammelt som ikke selger, noe som øker sjansen for å finne noe man ønsker å kjøpe. De har også veldig god orden. Bøkene er sortert på sjanger og deretter alfabetisk.
Denne ganger følte jeg at jeg var veldig heldig med bøkene jeg fant!
Ja, det er alle 3 bøkene fra Eva Fretheims serie om Vigdis Malmstrøm. God start! «Fuglekongen» vant Riverton og Glassnøkkelen 2024. Gleder meg til å lese disse!
Fra «Fuglekongen»:
Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?
«Vi er brødrene Eikemo» av Marit Eikemo. Denne kom ut i 2024, og nominert til kritikerprisen i 2024.
Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14 åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset – og klokka som stadig tikkar og går.
Kjenner ikke Ane Barmen, og aner ikke hvordan boka «Sitka» er, men det er en novellesamling og jeg synes den virker spennende:
Ein ung mann må ha veslebror sin på slep på audition med eit death metal band. Ei nybakt mor heimsøkast av Ingvild Bryn. Ein gut utan jegarprøve går på hjortejakt med far sin.
I novellesamlinga Sitka skriv Ane Barmen om når ting ikkje blir heilt sånn ein hadde tenkt. Om sånt ein gjer i beste meining, men som går heilt gale. Om å lekke væske i alle endar, om galne buhundar og mødrer som luktar sløyd.
«Sirenene» av Tormod Haugland har jeg lest de 30 første sidene av, og jeg likte godt det jeg leste! Vinner av Lytternes romanpris 2024. Denne kommer jeg til å lese veldig snart!
Ein sundag i hundedagane står odelsguten Tormod Kolbrunargard i tunet og ser mot gamlehuset. Han ser etter livsteikn frå farfaren og farmora. Foreldra har reist nordover, og syskena, Andremake og Jote, er heller ikkje heime. I ei veke har han styrt garden åleine, og han kjenner på ansvaret for dyra og ei bortkomen kvige. Han dreg for å leita, og hamnar i ein del av skogen som brått verkar framand. Han er jaga av minna frå kvelden før, då han følgde Eleonora på nabogarden Storjord heim. Både uroa og lysta slit i han, og nye møte gjer nattas drama endå meir krevjande.
«Merdø» av Morten Øen. Har ikke lest noe av han. Men det virker som sprø greier. Han har også skrevet «Telemarck», som også er noe sprø greier.
Den finske vagabonden og fuglefotografen Aatami ankommer ferieøya Merdø utenfor sesongen for å lete etter en sjelden fugl som er observert der. Han har med seg alt han trenger for å tilbringe vinterhalvåret alene ute i havgapet, inkludert en bokstabel som han mener vil avklare all problematikk i forhold til om Gud finnes eller ikke. Aatami er imidlertid ikke så isolert på øya som han håper på. Mareritt plager ham om natten, ravner om dagen, og et lik driver i land. Det kommer hjelp fra uventet hold, men det gjør også fienden.
Merdø er en saftig, post-ironisk dommedagsactionkomedie med bibelske undertoner.
«Språkets løse fugler» av Hans Andreas Tvedt. En bok om uttrykk og fraser. Herlig!
I denne boken presenterer forfatter og språkentusiast Hans Andreas Tvedt et stort knippe av sine favorittuttrykk. Han beskriver bruk og opphav og kommer med eksempler fra litteraturen på første gangs bruk. Underveis krydrer han med anekdoter og muntre betraktninger.
