Boken kalles en erindringsroman. Betyr det at det er en slags biografi, men siden det er en erindring, så kan det hende det ikke er helt sant heller?
Anne B. Ragde er uansett ute med ny bok!
Teksten flyter veldig bra. Det som skjer i boken er ikke så spennende eller engasjerende, og innimellom føles det ut som om kapitlene slutter med en punchline, som skulle vært morsom eller interessant, men jeg er liksom ikke helt med på hva det er.
Allikevel henger jeg på gjennom hele boken, selv om jeg tar meg selv i å tenke om jeg egentlig er så veldig interessert i detaljer om Annes røyking, mensen og dårlige selvbilde.
Uansett, hun er en fantastisk forteller, og jeg skulle ønske hun skrev romaner som «i gamle dager» da hun slapp seg fri og skrev historier helt uten hemninger og historisk forankring.
Feita! – en erindringsroman
Anne B. Ragde
Om hunder og folk og oppvekst og arbeid. Og om ett ord som formet en hel ungdomstid. Anne B. Ragde skildrer nostalgisk og sylskarpt en viktig bit av vår nære historie gjennom sine egne erfaringer.
«Han sa det lavt, i nøyaktig samme øyeblikk som de passerte meg, mens han kikket rett frem. Kjæresten, som han leide med venstre hånd, hørte det ikke. Det var i Thomas Angells gate, helt i enden, der den møtte Munkegata, jeg passerte ham på min høyre side. Og i samme øyeblikk som han sa det ordet, forandret alt seg. Verden ble før og etter akkurat det øyeblikket, det kunne ha litt med å gjøre at jeg i et ørlite sekund før vi passerte hverandre, hadde tenkt at han var kjekk.
Jeg husket det nemlig senere, at det var det jeg hadde tenkt. At han var kjekk. Slik at det ble denne kollisjonen mellom at jeg tenkte at denne karen er kjekk, og det at han støtte meg ut i den ultimate ydmykelse, som ble så voldsom. Jeg måtte stoppe med Jossi på den andre siden av gata, bøye meg ned med hendene om knærne og puste dypt og lenge, den kjentes ut som om jeg skulle kaste opp.»
