Sigbjørn Skåden kommer fra Planterhaug i Sør-Troms. Han har både samisk og norsk som skrivespråk og debuterte i 2004 med det episke langdiktet Skuovvadeddjiid gonagas. For den ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Da Láŋtdievvá / Planterhaug utkom våren 2025, en roman som er utgitt parallelt på norsk og tornesamisk, fikk boka svært gode anmeldelser og ble nominert til Brageprisen og Havmannprisen.
Foto: © Knut Åserud
Planterhaug
Sigbjørn Skåden
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
Láŋtdievvá
Sigbjørn Skåden
Giđđat jápmá boares juhkki Nilsen dáruiduvvon sámegilážis Láŋtdievás. Ii aktage jáhke leat rihkkusin, muhto čavččabealde ihtá aŋkke badjebálvaleaddji Huuva Oslo rihkusbuolkkus gilážii dutkat jápmima. Huuva lea hui áŋgir čalbmat duohtavuođa gili birra, oahppat manin áhčče-váinnis veahka cuovkanii ja duođaid beassat diehtit guhte jur lea, dat neavri guhte duolbmá giláža. Mátkkis dohko oahpásmuvvá Huuva guđasuorpmat niidii, sieluid oaidnái, spiinneboanda Josvai ja Čuoppomáddui, muhto ovdánit go Huuva dutkamat, duohta daddjon, veaháge? Goktes galggalii duohtavuođa čalbmat gilážis gonne duohtavuohta lea áigá jo eretduvdásan ja jávohuhttán?
Láŋtdievvá lea romána sápmelašvuođa ja siidii áibbašeami birra, vaikko man háddjejuvvon siida leaš. Lea oalle duođalaš ja hui leaikás romána luonddu, kultuvrra ja gullevašvuođa birra. Romána lea čállojuvvon ja almmuhuvvon sihke duortnussámegillii ja dárogillii. Dárogielat romána namma lea Planterhaug.
Jeg har tidligere skrevet en omtale av en annen bok han har skrevet: «Fugl» av Sigbjørn Skåden:
