Mange herlige fagbøker å kose seg med i høstmørket, blant annet «Kodenavn Jakob» av Hege Duckert, om motstandsmannen «Jacob» som egentlig var kvinnen Eva Jørgensen. Men isteden for å bli hedret for sin innsats ble hun skrevet ut av historien og glemt. Les mer her:
Kodenavn Jakob
Hege Duckert
I krigens siste fase fikk Milorgs menn rundt Hamar ordre fra «Jakob» om våpen, organisering og flyktningtransport, aktiviteter som ville gitt dødsdom fra nazistene. Til slutt skjønte de at «Jakob» var en 23 år gammel kvinne.
Da freden kom og Milorg marsjerte gjennom Oslo, fikk ikke Eva Jørgensen være med. Hun ble skrevet ut av historien og glemt.
Gjennom dypdykk i arkiver og ukjente, private dokumenter har forfatter og journalist Hege Duckert gravd frem informasjon om denne modige og handlekraftige motstandskvinnen. Boken gir innsikt i Milorg og illegal organisering, våpentransport og flyktninghjelp i Norge under krigen. Den retter seg mot lesere som er interessert i andre verdenskrig, norsk motstandshistorie, skjulte eller glemte historier fra krigen, kvinnehistorie og historiske biografier.
Bakmennene
Torbjørn Røe Isaksen
Hva om Trump ikke er unntaket, men uttrykket for noe langt dypere? Hva om MAGA ikke forsvinner med én mann? Hva om dette er starten på en varig politisk epoke?
I Bakmennene går Torbjørn Røe Isaksen bak retorikken og overskriftene, og inn i ideene og miljøene som former menneskene bak Trump. Han viser hvordan tenkere, strateger og maktaktører har utviklet en helhetlig kritikk av liberalismen, globalismen og den etablerte orden, og hvordan denne tankegangen har overtatt amerikansk høyreside. Dette er ikke bare populisme og persondyrkelse, men et prosjekt med dype filosofiske og politiske røtter.
En kvinne slutter aldri å kjempe
Narges Mohammadi
I 2023 ble Narges Mohammadi, mens hun satt innesperret i et av fangehullene til det iranske prestestyret, tildelt Nobels fredspris for sin utrettelige kamp for kvinnefrigjøring og menneskerettigheter.
I denne selvbiografien beskriver hun sin oppvekst, hvordan hun har blitt utsatt for langvarig trakassering av myndighetene, opplevelsen av å sitte mer enn et tiår innesperret bak murene, kampen mot det iranske regimets utbredte bruk av dødsstraff og dets bruk av isolasjon som en form for tortur.
Hun reflekterer også over hvor vondt det kan gjøre når rollene som aktivist og mor kolliderer, og hun må erkjenne hvordan kampen for rettferdighet har gjort det vanskelig å være den hun ønsker å være for sine barn.
Resultatet er en dypt gripende fortelling med rystende skildringer av vold og undertrykkelse. Hun arresteres foran sine egne, gråtende tvillinger, møter regimets håndlangere i mørke avhørsrom, opplever like absurde som tragiske øyeblikk i rettssystemet og ser medfangers skjebner på nært hold. Men dette er også en bok om det sterke samhold mellom kvinner i fangenskap, og om å aldri gi opp kampen for en bedre verden.
Det er en historie om ekstraordinært mot – og om å stå oppreist i møte med en brutalitet det er vanskelig å forestille seg. Den viser hvordan tyranni alltid er avhengig av frykt, og at motstand, selv om de personlige kostnadene er enorme, kan gjøre en forskjell.
Krigsseilernes redningskvinne
en biografi om Else Heimstad
Asbjørn Bakke
Else Heimstad var en usedvanlig varm, mangesidig og sterk kvinne. Hun brukte hele livet på å hjelpe krigsseilere som var i ferd med å bukke under på grunn av manglende oppfølging etter krigen. Hennes oppofrende innsats var helt avgjørende for at de omsider fikk krigspensjon og en unnskyldning fra norske myndigheter.
Else var gift med krigsseileren Leif som selv var tungt traumatisert. Sammen reiste de rundt og fant skakkjørte mennesker myndighetene hadde ignorert. De lot dem bo i huset sitt i Horten og fikk bygget 28 boliger for havarerte krigsseilere i Risør. Else skulle jobbe der i ett år, men var bestyrer til hun døde 95 år gammel. Tunge skjebner og utagerende oppførsel preget hverdagen, men Else ble som en mor for hundrevis av krigsseilere. Takket være Else fikk de verdigheten tilbake.
Elses historie handler om å sette andre foran seg selv, om å rekke ut en hånd til de som trenger det og om å se håp der andre ser fortvilelse.
Før invasjonen
Erik Thomassen
Det dramatiske året før krigen kom til Norge : 15. mars 1939 – 9. april 1940
Hvordan kunne Norge bli tatt så på senga 9. april 1940? Krigsvarslene var mange, men hverken regjeringen, forsvarsledelsen eller folk flest klarte å forberede seg på hva som var i vente. I Før invasjonen tar historiker Erik Thomassen oss gjennom de dramatiske månedene fra Tyskland invaderte deler av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 til Norge ble angrepet 9. april 1940.
Forfatteren utforsker tankemønstre, meninger og mentaliteter som preget det sivile og militære Norge i året før krigsutbruddet, og viser hvordan disse fikk avgjørende betydning for det som skjedde 9. april og de påfølgende ukene. Thomassen tar for seg ulike aktørers forståelse av konflikt- og trusselbildet, hvordan det ble jobbet med sivil og militær beredskap og regjeringens håndtering av krisene som oppsto underveis.
Boka bygger på omfattende kildestudier, blant annet av militært arkivmateriale og avisartikler. Lenge mente det politiske flertallet at Norge ikke burde sette seg til motverge dersom en stormakt angrep. Andre mente at tyskere var et «kulturfolk» som oss selv og undervurderte den faren Hitler og nazismen utgjorde.
Boka gir en ny forståelse for hvorfor Norge var så dårlig forberedt, selv om det ble stadig tydeligere at en storkrig var under oppseiling. Og hvorfor så mange var villige til å samarbeide med de tyske okkupantene mens kampene ennå pågikk i Norge.
For første gang presenteres førkrigstidens beredskap – både den sivile og militære – i sammenheng. Boka avsluttes med fem lærdommer til dagens debatter om beredskap. Dette er en grundig, medrivende og skremmende aktuell historiebok om et høydramatisk år i norsk historie.
Bundet av taushet
Historien om XU: Europas mest effektive spioner
Asbjørn Jaklin
De var bønder, studenter, husmødre og jernbanearbeidere. De kartla fienden, smuglet hemmeligheter og levde med giftpillen klar. I 43 år fikk de ikke fortelle noen hva de hadde gjort for Norge.
I Bundet av taushet tar Asbjørn Jaklin for seg den dramatiske historien om XU – den sivile etterretningsorganisasjonen som ga de allierte noen av de mest presise og omfattende opplysningene fra det okkuperte Norge. Organisasjonen vokste frem i det stille, ble skilt ut fra Milorg av sikkerhetsgrunner og utviklet et finmasket nettverk av agenter og kurerer over hele landet. Gjennom hemmelige ruter, mikrofilmer skjult i brød og kodede radiosendinger, strømmet livsviktig informasjon til London og Stockholm.
Likevel ble innsatsen holdt skjult – også etter frigjøringen. Taushetsplikten som ble pålagt i mai 1945, skulle vare helt til 1988. Resultatet var at heltene forble i skyggen, mens krigshistorien ble skrevet uten dem.
For mine sønner
Veien tilbake etter drapene som rystet Norge
Av Juma Iraki og Ronny Oksvold
For mine sønner er en dyptgripende og rystende beretning om en fars ufattelige tap og om å finne mening etter tragedien.
Juma Irakis to sønner ble funnet drept, og Juma ble siktet for drapet. I virkeligheten var det guttenes mor som hadde begått ugjerningen, før hun deretter forsøkte å kaste mistanken over på ham. Dette er pappa Juma Irakis historie om hvordan han sakte, men sikkert har fått hjelp til å skape et nytt liv etter at sønnene hans ble drept.
I kaoset og den dype fortvilelsen kommer Juma i kontakt med en av landets mest erfarne krisepsykiatere, Lars Weisæth. Weisæths rolle blir sentral i Jumas bearbeiding av traumet – ikke bare tapet av sønnene, men også sinnet etter å ha blitt beskyldt for å ha drept dem. Men For mine sønner er mer enn en historie om bunnløs sorg og den påfølgende traumebehandlingen. Den er også en kraftfull skildring av kampen mot fordommer og styrken som kan spire midt i det dypeste mørket, og den vil appellere til alle som søker mening i møte med livets største utfordringer.
